23948sdkhjf
Del siden
Sponsored content

I et krevende marked jobber luksusmerker med å bygge bro mellom produksjon og detaljhandel

2025 ser ut til å bli et tøft år for Europas luksusmerker. Ifølge Bain & Company var 2024 det første året siden 2008 hvor det globale salget av personlige luksusvarer gikk ned, med et markedsfall på 2 %. Denne trenden skyldes flere faktorer: På makroøkonomisk nivå har internasjonale spenninger svekket forbrukertilliten. Samtidig har luksusmerkene i stor grad «priset seg ut av markedet», med en estimert prisøkning på 52 % siden 2019 ifølge HSBC. Noen store aktører, som Burberry, forsøker nå å endre kurs etter skuffende resultater. Prisøkningene har fått mange forbrukere – særlig yngre – til å vende seg bort fra tradisjonelle luksusvarer. Det anslås at markedet har mistet rundt 50 millioner forbrukere de siste to årene.

Den etterspørselsdrevne luksusvaremodellen

Denne utviklingen får flere konsekvenser: For det første vil fremtidige økonomiske marginer trolig komme fra mer effektiv drift fremfor prisøkninger. For det andre vil det å vinne tilbake tapte kunder kreve flere produktvarianter (SKU-er) og hyppigere kolleksjonsfornyelser, noe som vil legge press på produksjon og lagerstyring. Samtidig skjer dette i en tid der mange merker allerede er hardt presset, både logistisk og operasjonelt, etter flere år med vekst.

Disse utfordringene akselererer imidlertid også endringer som har vært underveis i flere år. For eksempel har den digitale påvirkningen bidratt til kortere trendsykluser som topper seg innen 2–4 måneder, samt økt etterspørsel etter nyheter – noe som setter en høy verdi på smidighet og reaksjonsevne i produksjonen.

De siste to årene har luksusmerker derfor forsøkt å etterligne hurtigmoteaktører som Zara og Shein, som evner å raskt tilpasse seg trender og lokal etterspørsel, samtidig som de blir mer robuste mot forstyrrelser. En vanlig strategi har vært vertikal integrering, der merker som Chanel, Prada og Ermenegildo Zegna har kjøpt opp leverandører.

Smidig produksjon er mer krevende enn det virker

Å bygge mer smidige produksjonskapasiteter krever langt mer enn å vertikalt integrere verdikjeden. For å kunne reagere raskt på etterspørselsendringer, må virksomheten kunne automatisere en rekke beslutninger og sikre at produksjonslinjene ikke stanses av uventede driftsavbrudd, feilplassert vedlikehold eller manglende reservedeler til kritisk utstyr.

Just-in-time-produksjon handler ikke bare om å holde maskinene i gang: Stadig flere produsenter ser etter plattformer for Enterprise Asset Management (EAM) som kan integreres med ERP-systemer og arbeidsstyringsverktøy for å muliggjøre automatisering av innkjøp, planlegging, sporing og ressursallokering på tvers av industrivirksomheten.

Vedlikehold i butikkleddet må opp på samme nivå

Mens mange store merkevarer går i retning av en mer enhetlig teknologiplattform, varierer behovene fremdeles avhengig av forretningsmodell og markedssegment.

Innen luksussegment, som klokker og smykker, fokuseres det ofte på dypere integrering i produksjonsleddet – for eksempel ved å koble asset management direkte til kvalitetsstyringssystemer for å opprettholde de høyeste produksjonsstandardene.

For motemerker med sterk detaljhandelstilstedeværelse har fokuset nylig vært å bruke EAM-programvare til å løfte vedlikeholdsarbeidet i butikkene. Dette er en del av et større arbeid for å bygge et felles teknologisk fundament for sømløse, helhetlige kundereiser på tvers av flere kanaler.

Selvfølgelig er det store forskjeller mellom industrielt vedlikehold ved noen få produksjonsknutepunkt og service på alt fra klimaanlegg til rulletrapper og brannslukningsapparater i hundrevis av spredte butikker. Likevel er mange av de nødvendige funksjonene felles, som styring av ansatte og eksterne leverandører, arbeidsplanlegging og innkjøp.

I tillegg er butikkvedlikehold ofte mindre modent og mer tilfeldig organisert. Derfor kan forbedringer her gi betydelige resultater – både økonomisk og i form av bedre kundeopplevelser. I en tid der én av tre kunder opplever at luksusopplevelsen i butikk har blitt dårligere, kan bedre vedlikehold redusere friksjon f.eks. på ødelagt utstyr – noe som bryter med selve luksusbegrepet.

En utfordring i stor skala

Store merkevarer ser også digitalisering og bruk av standardiserte verktøy på tvers av produksjon og butikk som en løsning på en voksende utfordring: etterlevelse av regelverk - compliance.

De siste årene har mange markeder introdusert komplekse krav – fra bærekraftreguleringer som EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) til krav om produktsporbarhet.

En særlig utfordrende side ved de nye regelverkene er kravet om fullstendig transparens gjennom hele produktets livssyklus, forsyningskjede og drift. CSRD krever for eksempel rapportering på over 1 000 datapunkter – og kan i tillegg utvides med bransjespesifikke krav, som for tekstilindustrien.

Utfordringen forverres av årene med rask ekspansjon, som har ført til nye regelverk, nye språk med utvidelse til flere land og flere produktvarianter. Enkelte merker, som Moncler, har åpnet over 100 nye lokasjoner siden pandemien startet. 
Når markedet nå skifter gir, kan evnen til å styrke kontroll og effektivitet – uten å miste fleksibilitet og smidighet – bli det avgjørende konkurransefortrinnet i møte med lavkonjunkturen.

Les mer her.

Hexagon Metrology Nordic AB
Svista 7
635 02 Eskilstuna
Eskilstuna kommun
Sverige

Kontaktperson

Send til en kollega

0.047