Wärtsilä-rapport: Energimarkedsreformer er avgjørende for at EU skal nå netto nullmål
Ettersom EU-kommisjonen har deltatt i en offentlig høring for utformingen av elektrisitetsmarkedet, har Wärtsilä i dag publisert Energy Market Redesign: For a Decarbonised Europe.
Den nye studien skisserer de kritiske tiltakene som må innføres for å tiltrekke seg investeringer i fleksibel balansekraftkapasitet og levere en rimelig og pålitelig overgang til netto nullkraftsystemer.
Vil kreve 1100 GW fornybar kapasitet
Europa vil kreve minst 1100 GW fornybar kapasitet innen 2030 for å fortsette sin avkarboniseringsreise og sikre energisikkerhet. For at et fornybarbasert system av denne skalaen skal fungere pålitelig, må det imidlertid støttes av 19 GW ny fleksibel gasskapasitet og 50 GW energilagring for å levere kraft til tider med lav generasjon, ifølge Wärtsiläs modellering.
For å muliggjøre 100 prosent fornybare energisystemer, kan nettbalanserende gassmotorer konverteres til å kjøre på bærekraftig drivstoff som hydrogen, når disse blir lett tilgjengelige.
- Vi står på kanten av stupet for et transformasjonsskifte i europeiske elektrisitetssystemer, ettersom vind og sol blir den dominerende kraftkilden for å oppnå netto null. Overgangen kan imidlertid ikke leveres av fornybar energi alene. For at EU skal fortsette å dra nytte av de konkurransedyktige kostnadene for fornybar energi, trenger vi en nødvendig markedsreform for å sikre forsyningssikkerhet og gi klare markedssignaler til investorer om å oppmuntre til mye større investeringer i fleksible balansekraftteknologier, sier Håkan Agnevall. Han er adm. dir. i Wärtsilä.
Fleksibel balansekraft er påtrengende
Den iboende variasjonen til fornybar energi betyr at kapasiteten levert av et system drevet av 1100 GW vind- og solenergi kan variere med så mye som 500 GW i løpet av et år, som vist av Wärtsiläs interne analyse basert på PLEXOS-modellering. Fleksibel balansekraftkapasitet er påtrengende nødvendig for å tette forsyningsgapet i disse periodene med ubalanse.
Wärtsilä utførte en modell av EU-kraftsystemer som viser at balanseringsteknologier som stempelmotorer og energilagring vil spille en avgjørende rolle i EUs kraftsystem, og utgjøre 19 prosent andel av elektrisitetsproduksjonen innen 2030. Studien fant at disse teknologiene må operere i noen timer hver dag for å sikre nettstabilitet.
I hovedsak risikerer utformingen av EUs nåværende insentiver for investeringer i fleksibel balansekraftkapasitet å undergrave investeringer, og forårsake en stor flaskehals i energiomstillingen. Wärtsiläs modellering viser at investeringssaken for fleksibel balansekraftkapasitet kan bli enda mer utfordrende i fremtiden uten de riktige markedsprisingsmekanismene for balansekraft.
Anbefalinger
Studien inkluderer en rekke sentrale anbefalinger for markedsreformer, inkludert oppfordringer til EU-kommisjonen om å:
1.Definere et teknologiagnostisk regulatorisk rammeverk – skape et nytt kapasitetsmarked for å tiltrekke seg investeringer i fleksibel balansekraftkapasitet for å støtte fornybar energi
2.Forbedre pristransparens for å stimulere vekst for fleksible balansekraftkapasitetstjenester for å støtte fornybar energi
3.Aktiver sterke, granulære prissignaler
Kilde: Pressemelding fra Wärtsilä