EUROFER: Dystre utsikter for det europeiske stålmarkedet
Utsiktene for det europeiske stålmarkedet i 2024 ser ikke ut til å bedre seg med vedvarende utfordrende forhold.
Det skriver den europeiske stålunionen EUROFER i en pressemelding.
Utfordringer som forverrede geopolitiske spenninger, kombinert med økende økonomisk usikkerhet, energipriser, inflasjon og renter har ytterligere påvirket etterspørselsutsiktene.
Forverring
Ifølge EUROFERs siste stålmarkedsutsikter har disse utfordringene forverret de negative effektene på stålforbruk, noe som resulterte i en mer alvorlig nedtur i 2023 enn tidligere anslått (-9 prosent, i stedet for -6,3 prosent) og svakere vekst i 2024 ( +3,2 prosent, i stedet for +5,6 prosent).
Produksjonen i stålbrukende sektorer, til tross for at de har vist mer motstandskraft enn forventet det siste året (+1,1 prosent), er nå forventet å synke med 1 prosent. Importen er igjen på vei opp med 11 prosent i siste kvartal av 2023.
- Krever handling
- Disse tallene understreker det presserende behovet for handling hvis vi ønsker å sikre en motstandsdyktig framtid for den europeiske stålindustrien og de sammenhengende verdikjedene for «clean tech»-produksjon, fra vind til elektriske kjøretøy, sier generalsekretær Axel Eggert i EUROFER i pressemeldingen.
- Vi trenger en robust og effektiv industripolitikk i EU som strekker seg fra konkurransedyktig ren energi, robuste handelstiltak som sikrer internasjonale like konkurransevilkår, for å finansiere støtte og ledende markeder for grønne produkter, legger Eggert til.
EUs stålmarkedsoversikt
I fjerde kvartal 2023 var estimerte stålforbruket – til tross for en statistisk økning (+2,8 prosent) på grunn av sammenligningen med de svært lave nivåene ett år tidligere – på 29,9 millioner tonn. Dette er det fjerde laveste volumet som er registrert siden pandemien. Moderate kvartalsvise forbedringer forventes å fortsette gjennom 2024, men likevel vil resultatene i volum være under pre-pandeminivåene. Den generelle utviklingen i etterspørselen etter stål er fortsatt gjenstand for svært høy usikkerhet. Etter fjorårets mer uttalte nedgang på minus 9 prosent, anslås det tilsynelatende stålforbruket å ta seg opp med en lavere hastighet enn tidligere anslått – på bare pluss 3,2 prosent - i 2024.
Tilsvarende økte innenlandske leveranser 1,3 prosent i årets siste kvartal, men samlet sett falt de med 7,9 prosent i 2023. Importen økte også igjen (+11 prosent) i fjerde kvartal, men andelen var nærmest usynlig. Forbruket har holdt seg betydelig høyt på 27 prosent gjennom 2023.
EUs stålbrukende sektorer
I samme periode viste produksjonen til stålbrukende sektorer sterkere motstandskraft enn forventet med en økning på 1,1 prosent i 2023, mot revidert fra +0,7prosent, mens den fortsatte å bremse ned med bare en økning på 0,2 prosent i fjerde kvartal. Dette var et resultat av en fortsatt nedgang i sektorene konstruksjon, maskinteknikk, husholdningsapparater og metallvarer, bare delvis kompensert av pågående vekst i bilindustrien.
Stålbrukende sektorers produksjon anslås å oppleve en resesjon på minst 1prosent i 2024, særlig på grunn av den vedvarende resesjonstrenden i byggesektoren. Denne sektoren står alene for 35 prosent av stålforbruket EU.
Veksten forventes å ta seg moderat opp med 2 prosent først i 2025.
Kilde: EUROFER